Oljeindustriens folk har vært flinke. Hva var Norges enorme nasjonalformue uten dem? De eldste av dem er nå våre nye pensjonister. Med høy risikofaktor og stor innsats har de skapt grunnpillarene for dagens rikdom i Norge.
Ragne hadde vært på ferie i Thailand med sin mann tre ganger. Et land hun ikke kunne sammenligne med noe annet. - Min mann og jeg da vi var i Thailand.... - var begynnelsen på de fleste setninger når hun og Agnar møtte venner. Hun var så begeistret at hun nærmest tvang Agnar til å skaffe et feriehus der borte hvor strendene er hvite og hvor den svale brisen fra havet fjernet enhver tvil om paradisets tilblivelse.
De vennlige menneskene. Smilene. Hjelpsomheten. Edens Have var funnet i god behold..
Enkelt var det ikke å tvinge fram en beslutning før Agnar møtte noen andre gamle oljearbeidere på en bar ikke langt fra hotellet de alltid bodde på under thaiferiene. En av dem ungkar med lang fartstid i Thailand.
- Høy standard, som hjemme i Norge. Garantert prisstigning. Bare plusser, kjøp nå!
Og handel ble det. Et lite koslig hus med have rundt. Huset lå i et inngjerdet område med i alt fem villaer. Alle tiltenkt utlendinger. Felles svømmebaseng, beplantning og sikkerhetsvakter var en del av prosjektet som på modellen virket perfekt.
Når de ikke bruker huset ville entrprenøren sørge for utleie, slik at de faste månedlige utgiftene i stedet ble til inntekter slik at lånet kunne nedbetales. En god deal, mente ekteparet.
De betalte inn halvdelen av kjøpsprisen kontant, i tillegg betalte de sin del av tomten. Resten ble betalt med seks avdrag, det siste ved innflytning 18 måneder senere.
Dessverre kom det aldri så langt.
De besøkte Thailand midtveis i byggeperioden. De synes framdriften
var treg, men representanten for entreprenøren forsikret dem om om
at alt gikk etter planen. - Selve husene ville komme raskt opp, det
var grunnarbeidende som tok tid, forklarte den dyktige selgeren.
En engelskmann de hadde blitt kjent med i Thailand fordi han hadde
skrevet kontrakt med det samme prosjektet, ringte en lørdag
ettermiddag. Han befant seg i Thailand og nyhetene han overbrakte
var dårlige.
- Firmaet vi handler med har mistet eiendommen. Som utlendinger
hadde de ikke lov til å kjøpe det og dermed heller ikke vi.
- Da får vi vel pengene tilbake?
- Det ser svart ut, entreprenøren har begjært seg konkurs og den
tidligere eieren av eiendommen sier hun ikke har noe med dette å
gjøre.
- Men ... men advokaten sa alt var i orden, Ragne tok nesten til
tårene.
- Det var ingen ordentlig advokat. Alle i Thailand kan kalle seg
advokat fordi tittelen ikke er beskyttet. Som sagt, det ser svart
ut.
Ragne og Agnar fløy til Thailand for å redde pengene sine. De møtte
en mur av uvilje hvorhen de henvendte seg på feriestedet.
Entreprenøren var angivelig i Europa og ville bli der en stund.
Borte var vennligheten og smilene.
De henvendte seg til en riktig advokat som lovet å hjelpe dem. Det
kostet flesk, men ekteparet var villig til å gjøre hva som helst for
å redde investeringen sin. De mente det var den thailandske
grunneieren som i utgangspunktet hadde gjort en feil ved å selge til
en utlending.
Rettssaken varte i 20 minutter.
Domslutningen: Thailandske Mrs. X har ikke forbrudt seg da hun
solgte land til entreprenør Y fordi denne hadde opprettet
aksjeselskap med 55% thailands eierskap. Ekteparet hadde derimot
forbrudt seg mot thailandsk lov ved selv å opprette eget
aksjeselskap med det eneste formål å skaffe seg bolig. Dette er en
omgåelse av lovens paragrafer.
Ekteparet kan dømmes til bøter og fengsel, men fordi de antagligvis
har blitt svindlet av en uærlig utlending vil dom mot dem ikke bli
avsagt.
Retten er hevet.
Avskjeden med Thailand ble en trist affære for ekteparet. Bare
advokaten og rettsaken hadde kostet dem ytterligere 68.000 kroner.
Drømmene om paradiset knust. Ragne gråt på flyet hjem.
(historien er gjenfortalt)