Prosjektet i Bang Saen langs kysten mellom Bangkok og Pattaya er gedigent. Utbyggeren er en verdenskjent svensk finansmann med den svenske kongefamilien som omgangskrets. Et par hundre millioner svenske kroner er investert.
Med flere salgskontorer i Skandinavia og aggressiv markedsføring ville de avhende leligheter i tre kjempebygg som omkranset et av verdens største svømmebasseng. Her var helsestudio, sykepleiere og transport til stranda.
Disse svenskene kjente godt de thailandske reglene. Derfor hadde de funnet opp et konsept som ikke kunne slå feil.
Kunden skulle kjøpe et medlemskap i prosjektet i stedet for å bli eiere av sine leiligheter. I Thailand kan nemlig bare 45% av leilighetene i en bygning eies av utlendinger.
Medlemmene ble lokket med mange fordeler. De kunne gjennom firmaet leie ut når de ikke brukte sine leiligheter innenfor visse begrensninger. Selv om medlemskapet ikke kunne gå i arv eller videreselges, kunne man når som helst selge medlemskapet tilbake til det svenske firmaet.
Men kun til den pris de selv hadde betalt. Ingen indeksregulering. Siden aldersgrensen for å kjøpe medlemskap var 55 år, kunne firmaet på ikke alt for lang sikt forvente å videreselge medlemskap med høy profitt.
På papiret virket det som et gedigent luksusprojekt. Markedsføringen var aktiv, og potensielle medlemmer ble behandlet som grever på visningsturer. Mange gikk i fella.
Et ektepar som lot seg friste betalte om kring en million kroner for sitt evige medlemskap. De ble snart klar over at ”fellesutgiftene” også nådde uante høyder og ble innkrevd hver måned. De begynte å tvile på sin investering.
En dag de lå på den vakre stranden en kilometer unna (de visste ikke at badevannet var det mest forurensede i Thailandbukta), traff de et ungt skandinavisk par. De kom i snakk.
- Vi har langtidsleiet et pent hus helt her nede på stranden, fortalte deres nye bekjentskap.
- Og hva koster det? ville ekteparet vite.
Det viste seg at det unge paret betalte bare noe i overkant av ekteparets fellesutgifter. De kunne skalte og valte som de selv ville med huset. Leasingen var på sju år av gangen med full rett til fornyelse.
Medlemmene i det svenske prosjektet var snytt for en million. Andre i samme prosjekt for beløp langt over det.
(Historie fra dansk presse)